| |
| Kredittstyring – fra teori til praksis |
- I sitt foredrag på årets Sergel-dag tok Tore Andresen utgangspunkt i sine egne erfaringer innen kredittstyring, fra teori til praksis. Tore Andresen har tidligere, blant annet, vært Adm. direktør i Aktiv Kapital og Lindorff Decision. Han har lang fartstid i kreditt/inkassofaget og har sett sakene fra alle sider av bordet. Med velvillig tillatelse fra Tore gjengir Credit News her hoveddelene av presentasjonen.
|
| |
| Litt om Bank Norwegian først: Bank Norwegian er en fullskala nettbank for privatmarkedet. Banken selger enkle, standardiserte innskudds- og utlånsprodukter via web. |
| Banken skal, ved hjelp av teknologi og innovasjon, lage de beste nettløsningene for kjøp og bruk av finansielle tjenester, til glede for våre kunder. Du skal alltid kunne ha tillit til at du får en av markedets beste betingelser når du er kunde hos oss! |
| Produktene:
• Brukskonto • Sparekonto • Forbrukslån • Lån • Kredittkort • Kontokreditt • Refinansiering |
| |
| En utfordrer tror det finnes en bedre måte å gjøre det meste på ! |
| Det er mange utfordringer når man starter bank. |
|
| |
| Teori er bra, men hvordan få dette til å henge sammen ? Man må jo vite ting raskt. |
| Det er selvfølgelig en gedigen utfordring å starte uten kundehistorikk. Historikk betyr jo så utrolig mye i slike sammenhenger. |
| Som bekreftelse på dette tillater Credit News seg å sitere en uttalelse fra bankens Chief Risk Officer, Tore Widding, i et intervju med Credit News, tilbake i 2008: |
- "Den største utfordringen var og er at vi ikke har noen historikk. Dermed måtte vi bygge alle regelsett basert på eksterne data og våre egne erfaringer. Vi har fått hjelp av et scorekort fra ekstern aktør til å vurdere kundenes betalingsvilje.
|
- Det at våre søkere kun kommer via internett og skal få et ja eller nei med en gang medfører også noen spesielle utfordringer for kredittavdelingen vår ". (Reds. anmerkning).
|
|
| |
| At timingen tilbake i 2007, i etterpåklokskapens klare lys, viste seg å være langt fra optimal, på grunn av Finanskrisen, har mest med flaks/uflaks å gjøre. |
| Banken fikk mange kunder raskt; mange av disse fikk ikke kreditt/lån andre steder og kom selvfølgelig så løpende til den nyeste aktøren.
Hvilken markedsføring som gir hvilke kunder er dermed viktig å være klar over. |
| En annen viktig lærdom er å lagre/ta vare på absolutt all informasjon, på en lett fremfinnbar måte. |
| |
|
| |
| Vi bygget også etterhvert våre egne scoringsmodeller; man må selvfølgelig unngå å si nei til gode kunder som følge av svikt i beslutningsmodellene.
Basisen er søknadsinformasjon + kredittinformasjon fra eksternt kredittopplysningsbyrå. |
| Grensen er summen av alle tilgjengelige modeller.
Vi har forbedret oss mye på kunderekruttering og stiller tøffe likviditeskrav til kundene. |
| Det er viktig å ha gode samarbeidspartnere, ikke minst ifm kredittinformasjon og innfordring av utestående.
Kunden har mange kontaktpunkter før saken går til inkasso, bla. også mail og sms. |
| Selv med en utstrakt systematisering og automatisering er manuell kontroll viktig. Banken har jo også en frarådningsplikt å ivareta. |
| |
|
| |
| Utfordring:
Folk tenker ikke økonomisk som meg ! |
| Hva angår statistikken på betalingsmislighold lyver nok den muligens litt, når den viser så mye mer betalingsmislighold på menn vs kvinner. Mange menn står nok som kontaktperson på famile/fellestjenester og når mislighold inntrer er det de som blir registrert. |
| |
|
| |
| Credit News klarer selvfølgelig ikke å dy seg og må helt til slutt til slutt stille spørsmålet: Hvordan ser du på kreditt/inkassofagets
”standing” i norsk næringsliv nå og fremover ? |
| En del ser nok fremdeles på dette som et ”nødvendig onde” men denne delen av virksomheten har en meget viktig funksjon og bør
i større utstrekning være en meget viktig bidragsyter til alle virksomheters utvikling. Jeg mener at kunnskap og informasjon
om denne delen av en virksomhets kundemasse bør inn i alle ledergrupper. De som mestrer dette vil være blant vinnerne i fremtiden. |
| |
| |
|
| |
